Jesus betydning versus Muhammeds stilling

Jesus er blitt stående som en helgen i kristendommen etter at han ofret seg for menneskene, slik at menneskene ikke lenger ble syndere.
Jesus prøvde å forkynne menneskene med guds tro, men mange var imot han, selv om han også fikk mange ledsagere. Jesus ville få folk til å tro på den gode gud og han trodde også at det lå noe godt i oss alle. Mange trodde Jesus bare var en som skrøt på seg at det fantes en Gud og ble derfor sett på med skepsis når han ville forkynne sitt budskap.
Jesus skrev ikke ned sine hendelser, men har blitt skrevet om av datidens ledsagere og hendelsen om hans død vekte oppsikt i ettertid, når kroppen hans var forsvunnet. Dermed forstod menneskene at de hadde tatt feil og de begynte og tro på at Jesus faktisk var Guds sønn.

Muhammeds forkynnelser og utvikling av hans budskap gjør at han blir sett på som grunnleggeren av Islams tidsregning, den dagen han fikk et kall fra engelen Gabriel som var blitt sendt av Allah selv for å spre kunnskapen om den ene gud, Allah og forkynne menneskene. Han pleide å meditere over religiøse spørsmål, men etter hans kall skrev han om dette i Koranen.
Muhammed var Allahs sendebud og fikk oppgaven om å gi videre budskapet om den ene gud til alle. I kristendommen er det hevdet at Jesus var Guds sønn, som fikk forkynne Guds ord til menneskene på jorda.
Muhammed fikk alltid nye åpenbaringer, men han ventet med å gi budskapet videre. Det budskapet Muhammed ville forkynne var at folk skulle bare tilbe en gud. I tillegg ønsket han heller ikke at de mektige måtte undertrykke de fattige, for hvis de gjorde det skulle de stå til regnskap for sitt liv på dommens dag.
Troen på en gud står også sentralt i kristen tro.

Jesus blir sett på som et sant menneske. Han fikk dødsstraff fordi han forkynte guds ord til jødedommen og disiplene og hans folk var redde. Neste dag var graven tom og troen på denne Jesu oppstandelse, gjør troen på kristendommen gjeldende. Oppstandelsen betyr for det første at Jesus er en levende realitet, en universell Messias og frelser for alle mennesker. Deretter betyr den en seier over døden og alle onde krefter som står imot Gud, den gir håp om at de døde skal stå opp ”på den ytterste” dag, når historien avsluttes.
Slik som dommedagen er i Islam, hvor gode og onde gjerninger viser til om du kommer til himmel eller helvete, med bakgrunn i den åpenbaringen Muhammed forkynte om å ikke undertrykke de fattige.


Et fellestrekk ved islam og kristendommen er troen på at den usynlige Gud har vist seg, eller åpenbart seg, i den menneskelige, synlige verden. Dette skaper også større tro og bevissthet omkring religionene. Ved at Gud var på jorda ble det Jesus sa og gjorde viktig for fellesskapet mellom Gud og menneskene, som ble ødelagt ved syndefallet og gjenopprettet.

Jesus har mye å si innen troen på Gud. Det treenige gudsbilde bygger på Guds åpenbaring i historien og betyr at den Gud som skapte himmel og jord, er den samme Gud som møter mennesket i personen Jesus Kristus, som skaper tro ved den hellige ånd. I Islam er Muhammed Allahs sendebud og han ble derfor valgt ut til å forkynne Allahs åpenbaring og er derfor sentral i troen på Islam.

I starten henvendte Muhammed seg kun til en liten krets, men senere også til sin stamme.
Muhammed begynte å forkynne åpenbaringene sine. Muhammeds budskap ble ikke tatt godt imot i første rekke, slik som Jesus. Blant stammefrendene hans møtte han motstand og vant tilhengere kun hos fattige.
Jesus fikk også mange tilhengere og samlet disipler rundt seg og dro rundt som predikant med disse.
Hans korte og konsise budskap ble ikke tatt godt imot av de tidligere makthaverne i Mekka, som reagerte sterkt. Slik også mange reagerte sterkt når Jesus hevdet å være Gud på jorden, som gjorde at han ble dømt til døden når jødene mente det var gudsbespottelse.
Muhammed ble den naturlige lederen for muslimene i byen og flere sluttet seg etter hvert til Islam, som Muhammed senere ble leder for. Jesus død og oppstandelse gjorde at folk trodde på hans ord og begynte å samle inn ordene Jesus hadde forkynt og førte hans budskap videre. Jesus ble sett på som en som døde for at hans etterfølgere ikke lenger skulle være født med synd.

Muhammeds ord og åpenbaringer har hatt stor innvirkning på mange og har vært med på å skape troen på den ene Gud, Allah. I kristendommen har Jesus også gjennom ord og handlinger vært et forbilde som viste hva Guds vilje går ut på. Jesus hadde også en innvirkning på mange når han viste solidaritet med de svake og barmhjertighet overfor dem som var utstøtte.
Etter Muhammed kom til byen Yatrib, kom byen til å hete, Medina (profetens by). Denne hendelsen utgjør startpunktet for islamske tidsregningen – Hijra.
Starten på den kristne tidsregning er når Jesus blir født og er i dag en tidsregning for hele verden.
De troende i Mekka havnet i konflikt med Mekka og stridigheter oppstod. Flere stammer sluttet seg til Muhammed og han fikk støtte. Muhammed står i dag som herre over nesten hele den Arabiske halvøy. Muhammed kritiserte også de mektige for å undertrykke de fattige.
Jesus framstilles i Det nye testamente også som en som gjorde opprør mot etablerte ordninger og satte hensynet til regelverk foran hensynet til mennesker. Rettferdighet, barmhjertighet og troskap er viktigere enn for eksempel plikten til å gi tiende. Slik har Jesus og guds tro vært et forbilde for kirkene i Sør-Afrika og Latin-Amerika og danne grunnlag for kamp mot undertrykkelse og fattigdom.

Bibelen som Guds ord, ikke vitenskapens

Det gamle testamente ble skrevet på hebraisk og deles inn i Mosebøkene, de historiske bøkene, profetbøkene og de poetiske bøkene.
Den første av de fem Mosebøkene begynner med skapelsen og syndefallet, deretter kommer fortellingene om Israels fedre. De fire neste Mosebøkene forteller om en senere farao som tok Israelfolket som slaver.
De historiske bøkene handler om at Israelfolket etter ørkenvandringen inntok det landet Gud hadde lovet Abramaham. Kongedømmet innføres. Senere kommer en nedgangstid.
De seksten profetbøkene forteller om profeter som var kritiske til kongene. De angrep avgudsdyrkelse og urett i samfunnet.
De poetiske bøkene er en sammensatt gruppe bøker: salmenes bok, høysangen, Jobs bok, salomos ordspråk og Forkynneren.

Det nye testamente ble skrevet på gresk og kan deles inn i fire grupper: Evangelieskriftene, Apostlenes gjerninger, brevene og Johannes åpenbaring.
Evangelieskriftene handler om det gode budskap.
Apostlenes gjerninger er en fortsettelse etter evangeliet og beskriver urkirkens historie.
Brevene er skrevet til menigheter i middelhavsområdet og til enkeltpersoner.

Det gamle testamente forteller om paktene mellom Gud og Israelfolket. Mens det nye testamente forteller om at Jesus opprettet en ny pakt mellom Gud og alle mennesker.
Forskjellen mellom det nye og gamle testamente er at det gamle testamente forteller om den tiden da Gud ble skapt og har en form for regler og lover som kristne fulgte før og som ble sett på som viktige å følge fordi samfunnet den gang var lite og hadde ikke noe statsapparat. Dessuten hadde kristendommen en mye mer sentral rolle før enn den har nå og hvor ”alle” måtte være kristne. Gjennom Israels historie framstilles menneskenes synsvinkel, hvor kvinnenes rolle i samfunnet var å høre på mannen og hvor etiske holdninger som homofili ble sett på som svært umoralsk. Det er få kvinner med i historiene og som dermed forklarer at kvinnene ikke hadde ledende stillinger i samfunnet og fikk ikke være med på å bestemme.
I det gamle testamente var troen veldig sterk og fikk derfor mye å si for samfunnet og å si imot kristendommen ble sett på som imot loven og fikk store konsekvenser.
Mens i det nye testamente er kristendommen en religion som vi selv fritt velger å tolke på vår egen måte og fortellingene om Jesus er for å opplyse oss for å velge om vi vil tro på det eller ikke, mens i det gamle testamente måtte du tro. Før støttet bibeltolkninger heksebrenning, apartheid og nazisme, hvor bibelen ble tolket bokstavelig. I dag blir bibelen tolket uten formaninger og restriksjoner, som en episk fortelling av Gud og hans budskap.
Derfor er det nye testamente i forskjell fra det gamle kun forståelsen om Guds gode budskap og fortellinger og blir ikke sett på som et sett med leveregler. Jesus er ifølge det nye testamente guds sønn, både menneskelig og guddommelig på en og samme tid. Bibelen fører ikke lenger lover og regler for hvordan vi skal velge å leve. Det nye testamente er derfor skrevet på grunnlag av nyere forskning og forteller om visjonene om den åndelige historie.
De kristne kirkesamfunnene ser på Bibelen som Guds ord og grunnen til at historieforskningen verken kan bekrefte eller avkrefte det er at det er snakk om en overbevisning om at det er på denne måten Gud gjør seg kjent for mennesker i dag. Bibelen er en bok som kan studeres som andre bøker, men den har sin egen dimensjon og det hellige kan derfor ikke avskrives av vitenskapen.
Bibelen forteller om Jesus Kristus og det er hans ord og handlinger som er åpenbaringen eller Guds ord. Bibelen er viktig for kristne siden den vitner om Jesus. Tekstene fra det gamle testamente bekrefter Jesus direkte eller indirekte og får gyldighet i kirken.
Når man sammenligner tekster fra ulike håndskrifter i bibelen, har det også vist seg at avskriftene har vært svært nøyaktige. Det er få ulikheter i tekstene som gjelder innholdet i tekstene.

Det er hevdet i kristen lære at Gud har vist seg som Jesus eller åpenbart seg i den menneskelige verden. Med denne kristne åpenbaringstroen kan man danne seg et bilde av hvem Gud er. Jesus viste seg for Israels folk gjennom personer og gjennom de handlingene han gjorde for folket. Det er også hevdet i kristen lære at det er mulig å få en anelse om at det står en Gud bak alt som finnes, både i naturopplevelser eller undringen over det å være til. Gjennom dette er Gud med oss overalt, i det hverdagslige og kristne kan derfor hele tiden ane Guds nærvær. De som er kristne er også mer mottakelige for den åndelige verden og det mystiske blir som en kontakt med gud, en sannhet om at han finnes hvor de selv føler det.
Den første romfareren Juri Gagarin hevdet at han ikke hadde sett noen gud i verdensrommet og ville derfor levere bevismateriale for dette. Men Gud finnes ikke en dimensjon som inkluderer menneskene, han er ikke tilgjengelig for menneskene, men en transcendent Gud. Så uansett hvor mye man leter etter Gud i den virkelige sansbare verden vil man ikke finne han.

Ulike retninger innenfor Islam

Sunni:

De fleste muslimer hører til sunniretningen, i alt er det altså ca 85 prosent. Grunnen til at denne retningen ikke har blitt delt opp i nye konfesjoner, er en metode som ble utviklet på 800-tallet. Da la den lærde ahs-Shafi fram et forslag om en felles arbeidsmåte ved å utforme islams lære og lovregler fra fire kilder: Koranen, Muhammeds sunna (hadith), enighet og analogi.
Islams lære og lovregler ble formet ut fra fire kilder:
-Koranen som viktigste kilden, den var selvskreven, evig og uskapt.
-Sedvanen til Muhammed (sunna) skulle regnes som gjeldende for alle muslimer. Slik ble samlingen av Hadith-litteraturen til, hvor vi kunne være sikker på hva profeten hadde gjort og sagt.
-Hvis de troende var enige om noe, kunne denne enigheten regnes som en garanti for at man kjente Allahs vilje. Muhammed hadde sagt at hvis de troende skulle mene noe i fellesskap, kunne de aldri ta feil.
-Man kunne søke og løse nye problemstillinger i analogi med etablert lære. For eks ble narkotika forbudt, fordi i analogi med alkohol var dette forbudt.

Fire lovskoler ble utviklet innen sunnittisk islam, som arbeider ut fra de kildene som basis for den islamske loven, sharia. Lovskolene kan komme med ulike resultater, men allikevel har ikke dette ført til splittelse. Lovskolene er enige om 70 prosent av resultatene.
For de fire lovskolene finnes det en del moskeer som har undervisningslokaler. Men da må lovskolene anerkjenne hverandre som legitime uttrykk for islam, uansett uenighet.

Sjia:

Blant Muhammeds etterfølgere finnes sjias ledere og kaliftittelen opphørte og ble isteden kalt imam (leder). De tre første imamene var Ali, Hasan og Husain.
En imam ble sett på som en inspirert leder som kunne få og formidle ny innsikt, uavhengig tittel som profet. Slik ble fortellinger om de første imamene også tatt med i sjiaenes samlinger av Hadith.
Egne høytider har også blitt opprettet. Den mest sentrale er Ashura, hvor sjiamuslimene minnes slaget ved Karbala, hvor den tredje imamen Husain ble drept. Etter nyttår blir denne høytiden markert.

Men sjia ble etter hvert splittet opp i ulike retninger, som bakgrunn for at man ikke fant ut hvem den rettmessige imamen skulle bli. Av sin forgjenger skulle imamen bli utpekt, men hva som var forgjengerens vilje ble det noen ganger uenighet om.
Hovedretningen kalles tolver-retningen, fordi det stod fram tolv imamer. Etter at den tolvte imamen hadde tiltrådt, skjulte han seg umiddelbart. I begynnelsen snakket han med troende gjennom flere mellommenn, men den tolvte imamen har i over 1000 år vært skjult for offentligheten og uten kontakt med troende.
Denne retningen er statsreligion innenfor Iran og det finnes også i Irak og Aserbajdsjan.

Når imamene ikke fant ut hvem som var den sjuende imamen, ble det opprettet en ny retning kalt sjuer-retningen. Denne holder på Ismail og mener det er viktig at en del av islams lære blir formidlet ved hemmelig overlevering som kun de innvidde kjenner til. Denne retningen finnes på det indiske subkontinentet.

Sufismen:

Den islamske mystikken er navnet på sufismen. Den har sitt opphav som en reaksjon på de lærdes sterke fokus på å formulere den rette lære og rette lovbestemmelsene. Sufistene mente at menneskets indre forhold til guddommen var den riktige lære om religionen og derfor ble det lagt mest vekt på opplevelsesdimensjonen i forståelsen av islam.
Sufistene utviklet ulike former for meditasjon og denne skulle sende de i direkte kontakt med Allah, og forene dem med ham. De mediterte over Allahs navn og håpet på nær kontakt med Allah.
Blasfemi har vært anklagd hos de tidlige sufiene, fordi de fjernet grensene mellom mennesket og Allah. Al-Hallaj ble henrettet i 922 for dette fordi han sa at han var sannheten, noe som var et av Allahs navn og gjorde seg da guddommelig.
Sufismen ble mer akseptert med årene. Dette skal al-Ghazali, en professor i islamsk lære og jus få ros for. Han kom inn i en religiøs krise som førte ham i kontakt med sufismen. Han sluttet seg til sufismen og brukte livet sitt til å skrive om forholdet mellom islams indre vei (sufismen) og ytre vei (læren og pliktene). Han prøvde å poengtere at islam skulle praktiseres både på det indre og ytre planet. Slik at troende og ikke troende aksepterte hverandre.

Sufismen grodde i omfang og utviklet seg til å bli en massebevegelse med store sufimestre. De kunne samle mange disipler. Noen disipler ville lære alt fra sin mester, mens andre ønsket kun å ha del i velsignelsen (baraka). Mesteren bar på denne velsignelsen. Disiplene besøkte ofte mesterens grav etter hans død, noe som viser at de mente det fortsatt var mulig å nyte velsignelsen fortsatt.

Religionenes dimensjoner: Islam og Hinduisme

Islam

Den rituelle dimensjonen i Islam kjennetegnes blant annet av fastemåneden ramadan, hvor muslimer ikke skal spise etter morgengry og før solnedgang og som står sterkt i islamsk tro. Islam kjennetegnes av trosbekjennelsen, bønnene, velferdsbidraget, fasten og pilegrimsreisen. Det var disse gjøremålene som til sammen utgjør Islam. Derfor har de også fått en sentral plass i religionen.

Handlingene som blir gjentatt som faste ritualer er blant annet bønnene, som skal bes fem ganger i døgnet. Morgenbrønnen bes før soloppgang, middagsbønnen bes før sola nærmer seg horisonten, ettermiddagsbønnen bes før sola går ned og kveldsbønnen bes etter solnedgang.
Men det er ikke kun viktig å be, men å be i riktig retning er viktig for å oppnå ønsket effekt. Disse rituelle pliktbønnene skal bes i retning mot helligdommen Kaba i Mekka, som er verdens religiøse sentrum for muslimene.
Å rense seg før bønnene er viktig for å kunne være ren når man skal be. Bønnene bes med kroppen og hører dermed til renselsen. Å be på ulike måter i forskjellige stillinger uttrykker symbolsk bønnenes innhold, for eks når man skal sitte og bøye seg fram slik at pannen berører bakken. Dette symboliserer underkastelsen av Allah.

Pilegrimsreisen er en gang i livet hvor muslimer reiser til Mekka i årets siste måned og skal gjennom fem dager utføre forskjellige ritualer, for eks offerfesten ”den salte id”, som feires utenfor Mekka og som kan feires i to-tre dager. Pilegrimsreisen aktualiserer fortellingen om Abraham som ofret en vær han fikk av engelen, sammen med sin sønn.

Hvert år blir det gjennom velferdsbidraget gitt 2,5 prosent av muslimer med en formue over et visst nivå, til dem som ikke har nok å leve av. Både penger, smykker, buskap og eiendom regnes med som formuer. Dette skal gjøres for å overføre midler fra de rikeste til de fattigste og velferdsbidraget har derfor en effekt i seg.

Trosbekjennelsen har funksjon som rituell når den brukes i forbindelse med fødsel, hvor trosbekjennelsen skal være den første lyden som viskes inn i øret til barnet og ved døden når den døende sier fram trosbekjennelsen som siste ord før man forlater verden, eller når noen konverterer til islam. Det er viktig å følge dette ritualet for en muslim, fordi trosbekjennelsen markerer deres liv som muslim og deres religion innenfor islam fra begynnelse til slutt.

Opplevelsesdimensjonen

I Islam har opplevelsesdimensjonen stor tilknytning til pilegrimsreisen hvor den troende kommer til helligdommen i Mekka for å føle den religiøse følelsen på kroppen og personens tilknytning til Allah blir forent.
Frelsen en muslim føler når han må vente på sin dom ved før sin død, kan være en sterk følelsesmessig opplevelse siden Allah velger om hvem som kommer til himmelen eller helvetet ut i fra hans egen vilje.

Bønnen er den mystiske opplevelsen for den troende hvor personen føler en nærhet med Allah når man ber de rituelle daglige bønnene. Stillingene som brukes under bønnene uttrykker bønnens innhold hvor man skal oppnå underkastelsen av Allah.

Gjennom den materielle og estetiske dimensjonen blir sosiale sammenkomster som pilegrimsreisen av stor betydning. Her får muslimene selv komme til Mekka, som er det stedet hvor alle muslimer ber i retning av og hvor helligdommen Kaba finnes, som er det religiøse sentrum for alle muslimer. Derfor er det stort for muslimer å få oppleve pilegrimsreisen hvor det å få komme til Mekka og be i moskeen der er det estetiske som de selv kan ta og føle på og som bringer troen opp på et høyere nivå, når man får oppleve det stedet selv.
Når muslimer ber velger de ofte å be i moskeen, hvor de føler inngang til religionens ”innside” og dermed en nærere tilknytning til Allah. De fleste muslimske hjem eier ofte en egen koran som gjør at de kan føle at Allah og deres tro befinner seg i deres nærhet og den har også mye å si for deres tro at de eier en egen koran, fordi den er symbolet på deres tro og gir da en verdifull innsikt.

Fortellingsdimensjonen

I fortellingsdimensjonen blir det skapt tilknytninger til følelser via handlingene i Islam. Allahs bøker forteller at læren om åpenbaringen av Allah sender bøker til menneskene, slik at de kan lære om han. Når Allah har noe viktig på hjertet vil han gi mennesker informasjon som ifølge Islam har skjedd 114 ganger.

Det er også mye om fortellerdimensjonen som forteller om myter, som betyr ifølge en religiøs person at en historie er sann. Derfor er det veldig viktig hva som skjedde i historien om islam.
Muhammeds fortellinger gir oss innsikt i Islams bakgrunnshistorie. Muhammed mediterte over religiøse spørsmål og fikk en opplevelse som endret livet hans, hvor han I Mekka møtte en skikkelse som han senere identifiserte som engelen Gabriel. Gabriel gav Muhammed en kallsopplevelse som han skrev i Koranen og Muhammed fikk stadig nye åpenbaringer, men ventet med å gi budskapet videre. Dette budskapet var at folk skulle bare tilbe en gud, noe som ikke var vanlig på den tiden, ca 500 e.Kr. I tillegg hadde han i budskapet sitt også at de mektige ikke måtte undertrykke de fattige, hvis det skjedde skulle de stå til regnskap for sitt liv på dommens dag.

Senere begynte Muhammed å forkynne åpenbaringene sine. Korte og konsise budskap forkynte han, hvor Allah var den eneste Gud og at mennesket skulle forbedre seg med tanke på dommens dag. De tidligere makthaverne i Mekka reagerte sterkt, siden andre guder stod sterkt og fordi Muhammed kritiserte de mektige for å undertrykke de fattige.
Mange godtok ikke at han ble plaget og selv om de ikke likte hans forkynnelse. Mange fattige som mottok hans budskap måtte flykte, men senere måtte Muhammed flykte siden hans viktigste beskytter døde. Han flyttet til Yatrib og de mange muslimene der begynte å slutte seg til lederen sin. Muhammed ble den naturlige lederen for muslimene i byen og flere sluttet seg etter hvert til Islam. Senere ble Muhammed lederen for denne bystaten.

I fortellingsdimensjonen formidler mytene i et symbolsk språk sannheter om menneskene og verden og kan derfor gi svar på spørsmål om hvorfor verden er til, hvordan det onde kom inn i verden, og hva som vil skje når verden går under. Dommens dag er et godt eksempel på dette i Islam, som er den dag verden skal opphøre. En engel skal blåse i basunen og alle døde vekkes til live. Så blir menneskene samlet på Arafatsletten, hvor livet på jorda begynte og hvor den skal avsluttes. Deretter blir hvert menneske kalt fram til domstolen og registreringsenglene kommer også fram og tar fram notatene sine og leser opp hva den aktuelle personen har gjort av gode og onde gjerninger. De gode gjerningene blir lagt i høyre skåla og onde i venstre.

Troen på dommens dag legger et veldig alvor over tilbedelsen og etikken i islam. Både de fem søylene og de fem etiske kategoriene skal hjelpe hver muslim til å leve slik at de gode gjerningene i den høyre vektskåla veier tyngre enn de onde gjerningene i den venstre vektskåla. For en muslim er det ikke lett å vite hvordan man ligger an, siden man aldri vet hvilke gjerninger som veier tyngst og siden Allah er suveren og fri til å felle den endelige dommen uavhengig av hva vekten viser. Han dømmer bare ut i fra seg selv og derfor gi hvem han vil frelse eller fortapelse.

Troen på forutbestemmelse til godt og ondt ligger til grunn for denne trosartikkelen, ettersom den handler om hans makt til å styre utviklingen i den verden han har skapt. Daglig bruker muslimer uttrykket: ”Hvis Gud vil”. Dette uttrykket blir brukt når muslimer snakker om framtiden, som betyr at mennesket kan planlegge, men til sist er det Allah som rår. Allah kan ikke kontrolleres eller påvirkes til å handle på en bestemt måte, det følger av læren om hans enhet (den første trosartikkelen).


Læredimensjonen

Fra læredimensjonen vokser religionens lære og ulike oppfatninger om Allah i Islam. Troen på en Gud er sentral i Islam og kjennetegner at de kan tenke, ville og føle og har et navn som gjør at de kan påkalles.
De sju trosartiklene i Islam er et sentralt element i islams læremessige dimensjon og inneholder: troen på Allahs enhet, troen på Allahs engler, troen på Allahs bøker, troen på Allahs profeter, troen på dommens dag, troen på forutbestemmelse og troen på livet etter døden. Dette er alle en form for levesett som muslimer forholder seg til og velger å leve sitt liv etter. Trosartiklene har Allah og hans virksomhet som sitt fokus og dreier seg om Allah selv og hvordan han åpenbarer sin vilje. Hvordan han styrer og dømmer verden. Derfor handler hver av trosartiklene om sier ved forståelsen av Allah i islam.

Den første, troen på Allahs enhet handler er sentralt i islams lære. Det er læren om Gud som den eneste og er også uttrykt i trosbekjennelsen: ”Det finnes ingen gud uten Allah”. Allah kan dermed ikke deles opp, han er både en og enhetlig. Mange lærde muslimer ser dette som selve hovedsaken i islams lære, eventuelt sammen med læren om at Allah har sendt profeter til folkegrupper slik at alle skulle vite om Guds vilje.
Troen på Allahs engler viser at englene er skapt slik at de kan bare gjøre det Allah vil. Englene kan ferdes gjennom den skapte og uskapte verden og er viktige bindeledd mellom Allah og menneskene. De har ulike oppgaver, for eks er det englene som har brakt profetenes budskap til menneskene. En av de fremste er engelen Gabriel, som for eks brakte koranåpenbaringene til Muhammed.

Koranen og Hadith er de viktigste skriftene i Islam, og begge er knyttet til profeten Muhammed. Koranen er budskapet han forkynte og Hadith er samlinger av fortellinger om hva han gjorde og sa. Ut ifra Islams lære er Koranen en evig og uskapt bok. Den fikk en historisk karakter i og med Muhammeds forkynnelse i det arabiske samfunnet. Allah åpenbarte de ulike tekstene i konkrete, historiske situasjoner, hvor det var behov for tekstenes budskap. Koranen blir sett på som evig og uskapt og behandles med stor respekt.

Menneskesynet i Islam er skapt med fri vilje til å tro eller ikke tro og til å gjøre rett eller galt. Allah har gitt oss alle evnene vi trenger for å forstå at det finnes kun en gud.
Menneskene har selv ansvaret for å gjøre godt og for at flest mulig skal velge å gjøre det rette har Allah åpenbart sin vilje for hvordan menneskene skal leve. I Islam finnes denne veiledningen først og fremst i Koranens tekster og i profeten Muhammed, som er et forbilde for muslimers liv. Alle er ansvarlig for sin tro og sine handlinger. På et slikt grunnlag organiseres den islamske etikken i fem grunnleggende kategorier: påbudt, anbefalt, nøytralt, frarådd og forbudt.

Livet etter døden er den siste trosartikkelen og forteller at etter døden og dommen skal en ny tilværelse oppstå, enten i paradis eller i helvete. Domsavsigelsen skal dele menneskeflokken i to, ut i fra om du har mest gode eller dårlige gjerninger.
Den grønne og frodige ørkenoasen er blitt beskrevet som paradiset og her er det rikelig med mat, vann og tjenester. Oasen med sinn vannkilde og fruktbarhet var et symbol på livet selv for mennesker som levde i den arabiske ørkenen.
Fortapelsen beskrives i Koranen som Ilden, og også dette bilde må forstås som bakgrunn av arabernes liv i ørkenen.

Den etiske dimensjonen

i Islam belyses den etiske dimensjonen ved ulike sider og moraler som styrer hverdagen og livet. Religionen innvirker på tilhengernes verdivalg og prioriteringer av hva som er viktig og riktig i livet, konkrete moralregler styrer hverdagen. For eksempel i velferdsbidraget hvor muslimer gir penger til de fattige, fordi en av pliktene i religionen sier at de skal gjøre det.
Skillsmisse i Islam blir sett på som noe høyst uprioritert. Det er regler for mannen og kvinnen, hvis for eks mannen vil skilles, har han rett til dette selv om kvinnen ikke ønsker skilsmisse. Skilsmisseformelen: ”Jeg skiller meg fra deg” innleder da en separasjonsperiode på tre hele menstruasjonsperioder, og i denne tida skal parene være atskilt seksuelt. Etter dette er skilsmissen endelig. Mannen kan avbryte skilsmissen underveis hvis han ønsker det, men den tredje gangen han uttaler skilsmisseformelen, er skilsmissen endelig. Kvinnen beholder da hele brudegaven hun fikk av mannen i bryllupet. Hvis ikke alt var betalt i forbindelse med bryllupet, må resten betales til kvinnen i forbindelse med skilsmissen.
Hvis bare kvinnen vil skilles, må hun gå til domstol. Men få grunner kan gi skilsmisse etter islamsk lov. Kun hvis mannen er impotent, steril eller har forlatt islam.
Om partene er enige om å skilles, kan de inngå en avtale, hvis mannen er enig kan mannen noen ganger tilby kvinnen at hun må betale tilbake brudegaven helt eller delvis. Da kan også partene bli enige om omsorgen for barna. Men som oftest får faren foreldreretten ettersom han har dekket ugiftene til dem.

Kjønnsdelingen er at familien er den grunnleggende enheten i samfunnet og familien står derfor sentralt. Ekteskapet er både en rett og en plikt. Hver enkelt har derfor en primær tilhørighet til sin familie, som i mange tilfeller er en storfamilie.
Kjønnsdelingen i samfunnet er ofte i forhold til sosial omgang utenfor den aller nærmeste familie. Denne kjønnsdelingen begrunnes gjerne med henvisning til en konkret handling av profeten selv. Kvinnen skal helst ikke ferdes i det offentlige rommet og være helt tildekket hvis hun har et nødvendig ærend ute. Utgangspunktet for bruk av hijab er at kvinnens hår er regnet som en tiltrekkende og intim del av kvinnens kropp, og som derfor bør dekkes til åå linje med andre intime kroppsdeler.
Både menn og kvinner skal kle seg i romslige klær som ikke avslører eller framhever kroppens former. Koranen oppfordrer også begge til å ikke stirre på hverandre når de møtes, men heller slå blikket ned.
En omfattende debatt foregår innen islam om kvinnens rolle hvor muslimske feminister kritiserer undertrykking av kvinner og viser til at kvinnene på Muhammeds tid hadde rettigheter og roller som gikk tapt i tiden etter. De mener det er umulig å komme langt i retning av likestilling ved å ta fram disse tradisjonene og idealene fra islams historie.
I islamistiske miljøer er tildekkingen av kvinnen blitt et viktig symbol og andre ønsker helst at muslimske kvinner skal tildekkes.

Den sosiale dimensjonen

I Islam har den sosiale dimensjonen stor innvirkning på etikk har sterk og på samfunnets lover og regler. Den islamske staten styres etter den islamske loven (sharia) som handler om ulike statlige anliggender, noe som innebærer at den sosiale dimensjonen i islam også griper inn i politikken. Stater som har gjennomført sharia som lovverk, kaller seg gjerne islamske stater.
I prinsippet er den islamske staten et teokrati, og dens mål er å virkeliggjøre Allahs vilje i samfunnet. I et slikt system får de religiøse lærde stor betydning, siden de tolker Allahs vilje inn i den konkrete sammenhengen. De lærde fungerer som rådgivere for styresmaktene, eller som kontrollører. Dermed har de myndighet til å sette til side beslutninger som er tatt av parlamentet eller regjeringen, hvis de finner at disse beslutningene er i strid med sharia. Det dreier seg om retten til å beholde og praktisere sin religion, retten til å oppdra sine barn i troen og retten til å velge sine ledere. Til gjengjeld må minoritetene anerkjenne og underkaste seg det islamske styret og betale for en egen skatt, jaziya, som i alle tilfeller er større enn zakah, velferdsbidraget. For den som hører til en minoritet, vil det være ofte begrenset hvor høy utdanning eller hvor høy stilling man kan oppnå, ikke minst i offentlige sammenhenger.

Strafferetten er en stor del av de første utgavene av sharia. Det finnes flere typer straffer: Oppdagelsesstraffer som tar sikte på å hjelpe forbryteren til å komme på bedre tanker. Straffene kan minne om samfunnstjeneste, hvor forbryteren gjør noe som fornærmede eller samfunnet generelt har nytte av. Men det finnes også andre straffer som har hensikt å forebygge ny kriminalitet gjennom å ydmyke, som eks da to iranske gutter for litt siden ble dømt til å føres gjennom hjembyen, sittende vendt bakover på et esel.
Gjengjeldelsesstraffer har prinsipp som øye for øye, tann for tann. Hvor forbryteren måles ut i en eller annen form for gjengjeldelse eller erstatning. Mange av disse straffene innebærer en økonomisk erstatning, for eks når en drapsmann må erstatte det økonomiske tapet den dreptes familie eier.
Grensestraffene er navnet på et sett med straffereaksjoner som er knyttet til tekster i Koranen om overskridelse av Allahs grenser. Disse tekstene beskriver både forbrytelsene og straffene. Dette brukes hvor strafferetten følger den islamske loven sharia.

Den sosiale dimensjonen er en samlebetegnelse for fellesskap. I Islam føler mange i forbindelse med pilegrimsreisen at de føler en følelse av fellesskap, siden mange ber samtidig i resten av verden. Denne offerfesten feires samtidig av muslimer over hele verden og offerfesten er felles for alle som drar til Mekka på pilegrimsreise. Derfor oppstår et sosialt felleskap og følelsen av tilhørighet er stor. Offerfesten innledes også med en stor felles bønn om morgenen, som styrker fellesskapet. Det er vanlig at mellom to og tre millioner mennesker gjennomfører pilegrimsreisen hvert år. Flere pilegrimer kommer samtidig og gjennomfører de samme ritualene. Dessuten skal alle være likt kledd ved ankomsten til Mekka og det skal ikke gjøres forskjell på rik eller fattig, fyrste eller tjener. Dermed blir opplevelsen av å stå o et globalt fellesskap et av de sterke inntrykkene som pilegrimene føler etter å ha gjennomført hajj.
Velferdsbidraget gir også følelse av fellesskap hvor midler blir fordelt fra rike til fattige.

Hinduismen

Den rituelle dimensjonen

Den rituelle dimensjonen innenfor hinduismen er en viktig del av dens høytider. Høytidene i hinduismen innebefatter divali, holi og kumbh mela. Disse blir praktisert utifra deres gudetro.
Divali er en høytidene og kjennetegnes av en lysfest som blir gjentatt hver år i oktober/november og er blitt er ritual for hinduismen og aktualiserer fortellingen om den gang guden Rama og gudinnen Sita kom tilbake til hjembyen Ayodhya etter et fravær på 14 år, og innbyggerne feiret hjemkomsten deres ved å sette ut mangfoldige oljelamper langs gatene i byen. Denne fortellingen blir framført i skuespill og opptog den dag i dag.

Divali blir gjennomført ved at hinduer dekorer hjemmene sine med lys og dette symboliserer de guddommelige kreftenes seier over det onde, noe som også uttrykkes i en av deres bønner. Mange hinduer betrakter høytiden i anledning til å begynne på nytt. I henhold til årstider er divali viktig i forbindelse med innhøstingen i etterkant av regntiden. Dette er også en symbolhandling der de lovpriser guddommen og ofrer korn fra innhøstingen som takk for fruktbarheten.

Kumbh mela er en praktisk utførelse av en høytid som setter fokus på å aktualisere fortellingen om gudene som kjempet mot demonene om kontrollen over en krukke med nektar, som deretter gav udødelighet til den som spise den. Under denne kampen ble det dryppet nektar ned på de stedene langs Ganges hvor kumb mela i dag feires.
Millioner av mennesker bader i Ganges for å søke renhet og frelse. Gleden over opplevelsen av noe mystisk, hvor personen søker bort fra den ytre virkeligheten for å oppnå en enhet med det hellige, gir en dyp glede.

Opplevelsesdimensjonen:

I høytiden holi er det ofte knyttet sterke følelser hvor de troende føler en opplevelse av et sterkt fellesskap og en stor glede. Opplevelsen av at den kalde årstiden er over og at det er innhøstingstid for balt annet hvete og sukkerrør gir glede av at mat er lettere tilgjengelig. Denne høytiden skaper en enhet i lokalsamfunnet hvor uvennskap og fiendskap er glemt i forbindelse med holi.
At holi innleder våren gir et yrende liv og et vell av farger i naturen som blir satt stor pris på. Sang, dans, farger og latter skaper glede. At alle kan bidra gir følelsen av tilhørighet og sterkere fellesskap. De sterke fargene som blir brukt skaper glede og skal derfor gi en åndelig erfaring. Folk leker og gleder seg sammen gjennom ulike aktiviteter, som skal være med på å fjerne gamle motsetninger og fornye enhet og fellesskap i lokalsamfunnet.


Den materielle og estetiske dimensjonen:

Ulike følelser kan uttrykkes gjennom litteratur og samtidig gi adgang til innsiden av religionen.
Hinduismens hellige skrifter er skrevet på sanskrit, språket til en folkegruppe som kalles arierne, som kom til India for 3500 år siden. Før denne tiden var det høyt utviklede kultursamfunn langs elvene, her var det jordbrukskulturer hvor elvene var levebrødet. I ariernes nomadekultur hadde kveget og ilden i leirbålet sentrale funksjoner. De slo seg ned her i India og la de andre befolkningsgruppene under seg, både politisk og sosialt. Slik innførte de fire sosiale klasser, hvor de tre øverste var forbeholdt dem selv og bidro til langvarig kontroll i samfunnet.

I vedalitteraturen ble det for 3000 år siden skrevet ned mange ritualer og religiøse tekster, skrevet ned på sanskrit i de fire vedaskriftene: rig veda, yajur veda, sama veda og atharva veda. Etter tekstene og ritualene var samlet i de fire vedaskriftene, ble stoffet bearbeidet. Det ble utformet bønner og liturgier, for eksempel i skriftene om brahmanaene. I en annen skriftgruppe kalt upanishadene, ble stoffet gjort om til mindre antall guder. Både brahmanaene og upanishadene har den høyeste statusen blant alle hinduismens tekster. Vedalitteraturen regnes som direkte overlevert eller sagt til gudene, og i disse skriftene finner hinduer en lære om verden som evig og uforanderlig, om menneskene og gudene.

Fortellingsdimensjonen:

Fortellingsdimensjonen i Hinduismen bærer preg av de ulike fortellingene om religionens lære. Ifølge upanishadene har tre guder en særlig sentral rolle: Brahma skaper verden, Vishnu opprettholder den og Shiva lar den gå til grunne. Denne syklusen blir gjentatt flere ganger. Mellom hver skapelse går det ca 4 millioner år, som innebærer at Brahma sjelden er i aktivitet som skaper og da er det heller ikke så mange som dyrker han.
Vishnu er den viktigste guden for de fleste hinduer og ca 60 prosent tilber han. Mange tilber også Shiva, som holder de nedbrytende kreftene i sjakk. Sammen kalles disse tre gudene trimurti, og de kan avbildes i form av en steinskulptur med tre hoder som vender hver sin vei. Ved å be føler mange hinduer at mytene rundt gudene er sanne.
Det finnes også mange gudinner og hver av de har minst en kvinnelig partner. De mannlige gudene har en kvinnelig side også, eks Shiva.
Upanishadene mener at alle disse gudene er ulike former av det personlige guddomsaltet Brahman. Brahman gjennomsyrer hele verden og er en upersonlig guddom, han kalles også for ”verdens sjel”. Gudebildet i hinduismen er derfor polyteistisk og panteistisk. Ifølge hinduer er den panteistiske gudsforståelsen regnet som en høyere form for religiøs erkjennelse enn den polyteistiske, siden den polyteistiske er for de som trenger å forestille seg guder som kan avbildes.


Lærerdimensjonen:

Lærerdimensjonen tar utgangspunkt i ulike læresystemer og livsspørsmål i hinduismen. Kvinner i hinduismen har en rekke kvinnelige forbilder av ulike gudinner, noen av disse kvinnene er gift og danner derfor modeller for den gifte kvinnen og familielivet, som eks Parvati og Sita. Andre er uavhengig av en partner og står alene med styrke og handlekraft. I kvinnebevegelsene blir ofte gudinnene i dag brukt som forbilder for kvinnene. Men på andre områder er det store skiller mellom kvinner og menn, eks er det bare gutter som gjennomgår de fire livsstadiene og det er vanlig at det er vanskeligere for kvinner å bli frelst enn menn. Kvinneidealet er ofte tjenerinnen som støtter opp om mannen og i dag kan det bli et problem at mange jentefostre blir abortert som følge av foreldrenes ønsker om å få en sønn.

Hinduismenes syn på verden er lagt ut i fra guddommen. Den fysiske verden skapes og går til grunne mange ganger og som nevnt, regner hinduene med at det går 4 millioner år før neste undergang. Når verden da har blitt nyskapt fungerer den etter den guddommelige orden (dharma) som Brahma har lagt ned i verden. Men etter hvert får nedbrytende og onde krefter innflytelse og da kommer vishnu inn i verden og beseirer de onde kreftene. Etter hvert som denne prosessen gjentas fungerer verden dårligere og da må Shiva ødelegge den for at Brahma skal gi den en ny start.
Hele verden kan sees på som en kropp og Vishnu framstilles oftes som universet som kropp. Men den fysiske kroppen er forgjengelig og står derfor i en motsetning til den guddommelige verdenssjelen (Brahman), som er evig og uforanderlig. Ifølge hinduismen er virkeligheten en illusjon, derfor er det en dualisme mellom det materielle og guddommelige i hinduismen.
Hinduistene ser på verden som en helhet selv om India er sentrum av det. Hellige steder finnes overalt i India, for eks Himalaya som er både gud og fjell. Men uansett hvor hinduer flytter knytter de landskapet der til det hellige landskapet de er vant med, fordi etter hvert fjell kan ha den samme kvaliteten.

Menneskesynet i hinduismen ligner på mange måter som synet på verden. Mennesket fødes mange ganger og verden skapes mange ganger. Som verden har også mennesket en guddommelig sjel, som kalles for atman. Atman er som Brahman, upersonlig og uforanderlig og evig. Men kroppen, sanser og følesler er forgjengelig og knyttet til kroppen og det forgjengelige livet. Men det forgjengelige er ikke virkelig, men en illusjon.
I følge skapelsen i hinduismen ble menneskene skapt av kroppen til et urvesen. Prestene ble skapt av hodet. Herskerne og krigerne ble skapt av armene. Bøndene, håndverkerne og kjøpmennene ble skapt av hoftene og tjenerne av føttene. Et slikt syn innebærer at presteklassen ble gitt den religiøse makten, hersker- og krigerklassen ble gitt den politiske makten, mens klassen for bønder, håndverkere og kjøpmenn ble gitt den økonomiske makten.
Gjenfødelsen skjer ved at sjelen etter døden tar bolig i en ny kropp, enten menneske, dyr eller innsekt. Kroppen er bolig for den guddommelige sjelen, men menneskesjelen(atman) hører egentlig sammen med verdenssjelen, som kalles Brahman.
Frelsen oppnås når atman ikke lenger behøver å gjenfødes og kan forenes med Brahman. Et slikt syn innebærer at alle andre levende vesenerhar samme guddommelige sjel som menneskene og dermed er en del hinduer vegetarianere.


Den etiske dimensjonen :

Karma spiller en stor rolle i hinduismens etikk, hvor tekster kan vise til karmas betydning. Læren om moralen har mye å si for hinduistenes livsførsel. Karma betyr handling, men har flere betydninger: handling, handlingens følge, summen av alle handlingers følge og den lovmessige sammenhengen mellom handling og følge.

Karma brukes om selve handlingen, men hvis handlingen gir god eller dårlig karma bruker man den andre betydningen av ordet. Handlingene dine kan ha gode eller dårlige følger, som viser seg enten kort eller lang tid etter at man har handlet. Det kan skje i dette livet, men den karmaen man har når man dør avgjør hva slags gjenfødsel man får. Hvis du har god karma blir du gjenfødt i et høyere nivå i klasse og kastesystemet. Derimot fører dårlig karma til en dårligere gjenfødsel og du kan da bli et innsekt. Den som kan bli frelst er kun de som hører til en av de to øverste kastene og har god nok karma. Når du blir frelst blir sjelen din (atman) forent med Brahman etter døden og behøver da ikke å bli gjenfødt i en ny kropp. Men er du av en lavere kaste må du først bli gjenfødt i en av de to høyeste kastene før du kan oppnå frelse. Det finnes et unntak og det er frelsen som tilbys gjennom den tredje frelsesveien, kjærlighetens vei. Her settes handlingene og karma til side fordi Krishna lover frelse helt uavhengig av hvor god eller dårlig karma en person har.

Livet som hindu deles inn i fire stadier for hinduiske menn og som hører til de tre øverste klassene, og de får ulike oppgaver og etiske forpliktelser i alle stadiene. Det første stadiet er for å lære og innledes med den hellige trådens seremoni, hvor gutter i niårsalderen får en tvinnet tråd over venstre skulder og under høyre arm. De får også tildelt en lærer, guru som skal undervise guttene i hinduismens lære.
Bryllupet er det neste stadiet og er for å leve et familieliv. Mannen er først og fremst ektemann, far og forsørger. Arbeidsomhet, trofasthet og pålitelighet er viktig her.
Det tredje stadiet starter når du er femti og er for å trekke seg tilbake. Hovedansvaret blir overlatt til barna og man opptrer som rådgiver i familien. Man skal få tid til å tenke på frelsen.
Siste stadiet er for å søke frelse, noen bryter kontakten med familien og vandrer til forskjellige steder, som kalles en sanyasi. En slik person lever av det andre gir han og bruker selv all energi på å søke frelse.

Den sosiale dimensjonen:

Klasser og kaster i det hinduistiske samfunnet er basert på at menneskene ble delt inn i fire klasser og innebar at de tre øverste klassene fikk ulike former for makt i samfunnet fordelt slik: religiøs makt til prestene, politisk makt til herskerne og krigerne og økonomisk makt til de næringsdrivende: bøndene, håndverkerne.
Den fjerde klassen som var tjenerne, skulle ikke ha makt, men være til for de tre andre klassenes skyld. Slik fikk varnaene, de fire grunnleggende klassene, ulike sosiale roller. Det er hevdet at de fire klassene ble innført av arierne og at de selv utgjorde de tre første kastene, befolkningen som var der fra før havnet i tjenerkasten eller utenfor systemet.
I tillegg til de fire klassene finnes det mange andre kaster (jatier), de finnes det 3000 av. Kastene er sosiale grupper, som er regulert av regler som bestemmer for eksempel hvem man kan gifte seg med.
Innenfor renhet og urenhet, er det slik at de høyere klassene og kastene er mer rene og de lavere mer urene. Slike forestillinger er med på å begrense sosial omgang og ekteskap, fordi man må gifte seg innenfor sin egen kaste.
Men i dag er det forbudt å diskriminere på grunnlag av tilhørighet til klasse eller kaste. Kasteløse har oppnådd sentrale politiske stillinger som følge av demokratiet. Men kaste og klasse systemet gjelder på mange plan fortsatt, som begrenser for eksempel mulighet til å oppnå frelse på grunnlag av kastetilhørighet.
Systemet er også under press i dag, når urbanisering og andre sosiale endringer fører til at det blir stadig vanskeligere å opprettholde de skillelinjene som klassene og kastene forutsetter. Man kan komme i fysisk berøring med mennesker av lavere rang og dermed bli urene. Det er også protester fra de lavere kastene om å få likestilling som likeverdige.

fantasy som en religiøs avløser

Fantasy henter inspirasjon fra eventyr, myter og legender. I slike bøker finnes det ingen grenser for hvilke fantastiske vesener, magi og heltebragder som kan oppstå der. Handlingen foregår ofte i en fantasiverden som er atskilt fra vår, gjerne med eget språk og styreformer. En slik fantasiverden kan ha trekk fra middelalderen, med mørke borger, riddere og autoritære herskere. Verden er ofte et usikkert sted, og magi og mørke krefter lurer under overflaten. Ofte er hele verdens framtid på spill, mens det foregår en kamp mellom det gode og det onde.
Gud, religion og mystikk har fått en framtredende plass i litteraturen etter 1990. Tematikken dreier seg om det mystiske og religiøse, mange romanpersoner grubler over tilværelsens store spørsmål, og hos flere fins det en lengsel etter en autoritet som kan gi sikre svar.

Ved å bruke religion i fantasy gir det inntrykk av at det er noe mer enn bare virkeligheten som finnes, noe som er større enn oss selv. Etter andre verdenskrig følte menneskeheten seg forlatt og klarte ikke se sammenhengene i tilværelsen. Vi trengte noe å tro på og fantasy ble til på denne tiden, og stod gjerne i sammenheng med en at fantasy erstattet usikkerheten ved å fortelle om helter og utrolige historier, noe vi trengte for å tenke løsninger etter andre verdenskrig. I denne perioden kom stadig flere fantasybøker og filmer til verden, blant annet ”Ringenes Herre”, som først ble utgitt i 1945. Søken etter noe større enn seg selv, kommer godt til uttrykk med det religiøse og i fantasysjangeren, siden fantasy baseres ofte på det unaturlige og menneskenes følelse av å være fremmed i verden. Verden trengte noe å tro på og holde fast i, religion hadde mye å si for mange og fantasy gjorde det mulig å kunne leve seg inn i en annen verden og søken etter en sikker autoritet i verden ble oppnådd gjennom fantasty.

Grunnen til at mange opplever å finne fantasy som en flukt til en annen verden og hvorfor det likestilles med religiøs lengsel er at mange finner fantasy som tilfredsstillende i henhold til at de opplever en annen verden så nært seg selv, slik man ofte også kan oppleve hvis man er religiøs. I fantasy verdenen finner man ofte en helt å se opp til, noe som kan dekke behovet for de som ikke er religiøse, med tanke på at religionen også ofte er bygd opp på en slik måte. Det finnes en å se opp til slik som i kristendommen eller en retning å følge for å oppnå nirvana, slik som buddhister må gjøre. Man føler seg lett ensom i en global verden som er så stor, da blir forutsetningen gjerne å trekke seg tilbake og leve seg inn i fantasyverdenen.

Dermed blir fantasy erstatningen for troen på det religiøse, hvor man kan finne en verden som man gjerne ønsker å være en del av og som er lettere tilgjengelig fordi man finner fantasy i mange sjangre, blant annet film og dataspill. Mange er usikre på hvilken religiøs retning de tilhører, særlig som unge og da er det mye lettere å leve seg inn i fantasy sjangeren enn å finne en religion, når du kanskje ennå ikke har nok kunnskap om ulike religioner og er ikke sikker på hva du tror på. Dermed blir fantasy et religiøst uttrykk for lengsel i vår tid.

Tolkning av religiøs tekst og bilde

Jeg valgte teksten: ”Syndefallet” og bildet: ”Gud jager Adam og Eva ut av Edens hage”, fordi den omhandler opphavet på kristendommens tro og hendelsen og kristendommens tolkes ut ifra denne. Dermed er den svært sentral fordi den gjenspeiler hvordan rollen mellom mann og kvinne ble sett på før og forteller dermed hvordan menneskene så på de ulike kjønnene gjennom generasjoner ut i fra bibelens syn. Den viser at alle mennesker har en god og dårlig side, noe som er en del av den menneskelige naturen.

Tolkning av bildet: "Gud jager Adam og Eva ut av Edens hage"

Bildet har sitt opphav i Kristendommen og er malt av Charles-Joseph Natoire i 1740. Det er utstilt i New York, på museet ”Metropolitan Museum of Art”. Det er blitt lagd for å skildre fortellingen om ”Syndefallet” og for å få mennesker til å tro på hendelsen og dermed kristen tro. I dag er den brukt til å smykke kirker eller den blir hengt ut på gallerier.
Bildet forestiller Eva som nettopp har syndet mot Gud ved å spise en frukt fra ”kunnskapens tre”, mens Adam ber om tilgivelse etter å ha spist en frukt som Eva gav til Adam etter at hun selv hadde spist det.

Syndefallet er en hendelse som oppstod i kristen tro når Adam og Eva , de første menneskene på jorda, fikk en hage å bo i av Gud. De trosset Gud ved å spise av ”Kunnskapens tre” som Gud hadde bedt dem om å ikke gjøre, siden da ville de dø. Slik oppstod Syndefallet, et begrep om innføring av synd og død i kristendommen. Konsekvensene av denne dette ”Syndefallet” ble at Adam og Eva fikk en straff fra Gud. Kvinnen skulle fra nå av føde i smerter og mannen ble hennes overhode. Mannen måtte slite for å skaffe levebrød. Adam og Eva ble forvist ut av ”Edens hage” for å kunne leve for alltid og ikke spise av ”Livets tre” som var det andre treet i hagen, ”Livets tre”. Adam kunne derfor ikke lenger bli fullkommen og hersker over alle ting, som egentlig var lovt han fra Gud, hvis han ikke hadde spist av frukten.

Symbolet i bildet er Gud som peker på hodet sitt som et tegn på at den bønnfallende Adam, ikke har oppfylt plikten om å bli et fullkomment menneske og høre på Guds ord. Det er et tegn på at Adam har begått en feil og at Gud ikke er fornøyd, når han sier til Adam og Eva hvilke konsekvenser dette får og dermed utviser de fra Edens hage. I bakgrunnen flykter ormen som har fått en straff fra Gud etter å ha syndet med å friste Eva til å spise av frukten til det forbudte ”Kunnskapens tre”.

Det er brukt myke linjer og perspektivet er rettet mot Gud i hans skuffelse over Eva og Adam. Bildet er fylt av en sorgfull stemning av håpløshet som viser den nedbrutte Eva og den tryglende Adam som viser sitt bønnfallende blikk imot Gud, som er bildets blikkfang. Den rasende Gud er omkranset av opplyste farger i kontrast til den litt mørkere tonen nedenfor av Edens hage. Noe som viser at Adam og Eva ikke lenger lever i paradis og er forvist som en del av Guds rike.

Tittelen ”Gud jager Adam og Eva ut av Edens hage” gir oss en forståelse av hendelsen som utspiller seg i bildet. Gud forviser Eva og Adam ut av Edens hage med å fortelle dem at de har syndet ved å trosse guds budskap om å ikke spise frukten av ”Kunnskapens tre”, som symboliserte godt og ondt. De har gjort noe ondt ved at Eva fikk spiste av frukten og fikk Adam til å spise av den, fikk Eva han til å falle og de ble ikke lenger Guds barn og en del av hans himmelrike.

Bildet spiller på den kristne teksten som står i GT, det gamle testamente, i 1.mosebok kapittel 3, teksten om ”Syndefallet”. Her står det også et dikt om hendelsen.
Budskapet i bildet er at handlinger får konsekvenser. Ved at Eva ble forført av Ormen til å spise en frukt av ”Kunnskapens tre” og lot seg føye etter hans ord, brøt hun Guds ord og når hun fikk Adam til å gjøre det samme, ble de ikke lenger Guds barn og ble forvist ut av Guds rike, som var ”Edens hage”. Derfor hvis du er tro mot Gud, får du hans tillit og kjærlighet, men hvis du trosser hans budskap, blir du ufullkommen og synder.

Tolkning av tekst: "Syndefallet"

Teksten ”Syndefallet” hører hjemme i kristendommen.
Den setter statusen om at mennesket kunne begå synd og at alle mennesker derfor fikk ”arvesynd” etter Eva og Adams skjebner som syndere, siden alle mennesker er i slektskap til de. Den innfører også dødens inntredelse, siden Eva og Adam skulle få dødsdom om de spiste av ”Kunnskapens tre”, noe de gjorde. Teksten viser at mennesket kan bli forført, ved å gjøre noe imot Gud og trosse han for noe som er sterkere, for å oppnå følelsen av selvtilfredshet og dermed gjøre en ond gjerning. Lengselen etter kjærlighet driver i oss og gjør at vi begår onde gjerninger, slik at vi kan bli drevet av onde krefter, altså slik som i denne teksten er Satan som forfører Eva med sin kjærlighet. Når Eva spiser av frukten, gir hun treets frø kjærlighet og hun begår derfor en ond gjerning. Dermed viser dette at mennesket er født med arvesynden og blir lokket av kjærlighet siden det er så sterkt, noe som er forbundet med å være menneskelig. Den har derfor status som menneskenes tidsregning og arvesynden som er blitt arvet av Eva og Adam og som ligger i oss alle mennesker, innføring av synd og dødsdom.

Teksten er ifølge tilhengerne blitt til som basert på muntlige gjenfortellinger. Bibelens historier, dikt og salmer skal ha blitt overlevert muntlig lenge før de ble skrevet ned. På det gamle og nye testamentets tid fantes det sterke fortellertradisjoner og de muntlige fortellingene ble ikke skrevet ned i det gamle testamente før ca 600 år f.Kr. Historiene om Gud og om mennesket ble fortalt mellom generasjoner. På det gamle testamentets tid blant annet profetenes budskap og overlevert og deres elever tolket deres ord. På en liknende måte ble fortellingen om Jesu liv og død gjenfortalt av Jesus disipler og de første kristne, i tillegg til det Jesus hadde sagt. Den er skrevet i bibelen, i det gamle testamente, under 1 mosebok i kapittel 3. Teksten er en av mange samlerverk som er blitt samlet inn av troende mennesker på kristendommens tro og dannelsen av bibelen. De eldste håndskriftene som tilhører det gamle testamente ble skrevet på hebraisk og originalen skal opprinnelig ha blitt skrevet i Kairo. Det har blitt antatt at det er en person ved navn Jahvisten (J) som står bak denne teksten og at den stammer fra israelområdet.
De forskjellige bøkene i Det gamle testamente forteller om forholdet mellom Israelfolket og Gud, tidsrommet fra menneskenes tidsregning til Jesus fødsel.

Teksten gjenspeiler disse forholdene ved at kristen tro var sterk og man måtte følge Guds ord for å ikke synde, slik som Eva og Adam gjorde i denne teksten. Det gamle testamente inneholder bøker om loven, skriftene, profetene og profeti om Messias komme. En samling av religiøse, etiske og sekulære lover forklarer lovene i GT. Ulike lover om å avstraffe en som voldtar en forlova kvinne, om hvordan statsmakten skal fungere og utroskap som fører til døden. Dette hadde sammenheng med at det ikke fantes noe politi myndighet, menneskene måtte selv ha ansvar for avstraffelsen. Strenge lover var tegn på at samfunnet fungerte ved at alle skulle gjøre som loven sa. Samfunnet var lite og bibelen ble ofte stående som en rettesnor på hvordan samfunnet skulle fungere. I det gamle testamente er det skrevet om dødsdom og blodige herjinger gjort av Herren, som er preget av den uvitenheten og overtroen som prydet samfunnet den gang det gamle testamente ble skrevet. Jesus blir sett på som en som kan kurere både homofili, hekser og utroskap som skal straffes med døden, siden det er onde gjerninger og imot Guds ideal om den absolutte kjærlighet som er mellom et par av ulikt kjønn. Derfor viser dette hvordan samfunnet var, hvis vi ser i forhold til det nye testamente hvor troen på Gud stod i sentrum og ikke restriksjoner.

Sjangeren kan deles opp i fortellende tekst, med veksling i bunden form av poesi. I Kap 3, 14-19 er preget av poetisk versefrom, mens vers 2 til 14 og vers 20-22 har et fortellende uttrykk og har sin egen karakter og symbolske handling, lignelser eller myter. (Formen på teksten er preget av den som skrev det, nemlig Jahves monologiske fremstilling og hans domsutsagn.)
Teksten opptrer i en større sammenheng med det gamle testamente som har 39 andre bøker, men denne teksten hører til de 15 mosebøkene og er den første blant dem. Med bakgrunn i skapelsesberetningen om Eva og Adam er denne teksten om ”Syndefallet” derfor bygget på skapelsesberetningen, altså hva som skjer etter denne beretningen om menneskets første leveår. Teksten forteller om kronologisk om hendelsen som finner sted i Edens hage og om synden som blir begått. Det finnes mange parallelltekster i bibelen, men denne fortellingen om ”Syndefallet” kan også sees i sammenheng med fortellingen om Kain og Abel, fordi denne også handler om skyld og straff. Det er fortellertrekk om et etisk ”problem” og en ”løsning”, med innslagsvis poetiske trekk. Teksten starter med samtalen mellom Eva og Ormen, som ender med at Eva bryter Guds regler og slik bygger handlingen seg opp som en spenningskurve og fortsetter slik. Teksten starter med å være på et nøytralt holdepunkt, men utvikler seg til en stigende spenning når de spiser av frukten fra ”Kunnskapens tre” og spenningen topper seg når Gud oppdager hva de har gjort og da blir forvist ut av ”Edens hage”. Dermed får de etterpå en straff og så finner Gud en løsning på problemet når Gud gir de deres straff, kvinnen må føde i smerter og mannen må jobbe for livets opphold. De får klær og Gud forviser de ut av ”Edens hage” og gir de arbeid og satte kjerubene ut øst for hagen, slik at de ikke fikk spise av ”Livets tre”.
Det er få karakterer i teksten, men de sentrale er Eva, Adam og Ormen. Symbolene er ”Kunnskapens tre” som symboliserer kvinnen, Eva og ”Livets tre” som symboliserer Adam og som alle er bilder på noe godt som Gud skapte i utgangspunktet. Ormen er der for å forføre Eva til å spise av det forbudte ”Kunnskapens tre”, noe hun gjør og derfor blir hun til ”Kunnskapens tre”, som symboliserer både godt og ondt. Disse to trærne symboliserer Eva og Adam, sentrum og kjernen av Guds skapelsesideal, som skulle bli oppfylt gjennom mennesket men som ble avbrutt av synden. ”Livets tre” symboliserer Adam siden han var gitt oppgaven om å bli en fullkommen mann for å realisere hensikten med skapelsen og bli et sant ”livstre” og dermed opprette Guds rike på jorden. Men når Adam falt sperret Gud for veien til ”livets tre” og livet til Adam mistet sin opprinnelige hensikt. ”Ormen” som var i Edens hage fra før, viser til at den har blitt kastet ned fra himmelen og tidligere har vært et vesen som Gud skapte av gode hensikter for at det skulle bli fullkomment. Men det falt i perioden det vokste og ble da til Satan som var i stand til å friste mennesket.

Eva og Adam skulle opprinnelig få herredømme over den skapte verden i samråd med Guds kjærlighet. Men Ormen som var erkeengelen (en fallen engel), var motivert til å gi de uprinsipiell kjærlighet og fikk Eva og Adam til å falle i deres vekstperiode og dermed ble deres forhold til Gud brutt. De opprettet dermed isteden et falskt grunnlag sentrert om Satan, de var blitt falne mennesker med uprinsipiell ved å kunne gi fri kjærlighet til hvem de ville, styrt av Satan. Dermed ødela Satan Guds plan om Eva og Adams herredømme over gjorde og Satan skaffet seg isteden fherredømme over skapelsen som falsk hersker og ble menneskets herre. Grunnen til at dette skjedde var fordi det fantes noe som var sterkere enn viljen til å adlyde Guds ord, nemlig kjærligheten og dermed falt de i sin vekstperiode hvor de fortsatt ikke var direkte under Guds kjærlighetsherredømme og begikk da en synd. Gud hadde prøvd å forhindre dette ved å be de om å ikke spise av ”frukten til godt og ondt”, men når de gjorde det opprettet de et felles grunnlag med erkeengelen, som var Ormen. De opprettet et gi-og-ta-forhold med han, som var en forbudt kjærlighet ifølge Guds ord og avviket derfor fra Guds vilje. Altså er det viktig for menneskene å søke etter kunnskap, for å forstå forskjellen mellom rett og galt. Onde gjerninger får følger for deg selv og her var det at Eva måtte føde i smerte og Adam måtte slite for føden.
Budskapet kan den gangen teksten ble til i forstås som en lov om å ikke være utro eller gjøre onde gjerninger, som er imot Guds lover, om hvordan man skulle leve livet riktig og ikke være homoseksuell osv. Dette ble fortalt i det gamle testamente, hvor samfunnet var lite og ikke hadde noe statsapparat. Slik har teksten blitt tolket i religionens tradisjon og historie og det er tydelig at de strenge lovene som det gamle testamente forklarte om fikk mindre betydning med årene hvor samfunnet selv laget egne lover og andre trosretninger fikk gjelde.

Teksten blir i dag tolket på en helt annen måte enn før hvor det gamle testamente fortalte om rett og galt og lover som ble brukt av den religiøse makteliten i samfunnet. Nå tolkes det gamle testamente ut ifra kjærligheten til Gud og det gamle testamente blir ikke lenger tolket som lover som skal gjelde som retningslinjer og må følges, men isteden som tekster hvor Guds budskap blir viktig å legge merke til og om handlingene som en historisk kilde på det som er skjedd i kristen tro.

Tolkning av diktet: "Hentet"

Diktet ”Hentet” er skrevet av Johan Grip, i diktsamlingen ”Enkle dikt” fra 2003. Diktet stammer ikke fra noen spesiell religiøs retning, men kommer fra det norske samfunn og Norges kultur med barnehage, som vi kjenner igjen fra diktet selv og er derfor preget av norsk kultur. Diktet har status som et norsk dikt som kommer fra en norsk hverdag og teksten har blitt til etter hvordan nordmenn lever sin hverdag med barna sine. Samfunnet teksten blir til i gjenspeiles fra teksten, med støtteordninger som barnehagetilbud for barn før skolegang. Dette representerer Norges samfunn med skatteordninger for alle, som et bidrag til støtteordninger for barn og ulike ordninger som blant annet barnetrygd.

Diktet kan plasseres i en litterær sjanger kalt poesi, prosa. Det finnes en lang og smal tekst. Den er bevisst komponert og utgjør en språklig og tematisk helhet. Det er et personlig modernistisk dikt som er oppbygd av for eksempel enderim, i slutten av enkelte linjer for eksempel ”hendene, hvinende”. Bildemønsteret er for ”porten, barnehagen, skråningen” og ordvalget er gode uttrykk for å uttrykke en bestemt stemning i diktet, som sier oss at Sunniva skal bli hentet i barnehagen. Så vi føler vi er der selv, og vi forstår følelsen. Tekstsammenhengen opptrer i strofer som er delt inn etter et spesielt mønster.
Grip skildrer hendelsen i en tilnærmet normal prosa, selv om den er delt i korte vers. Men herfra skjer det noe kraftig med rytmen. Den blir jambisk, stavelsene skifter lett - tung, lett - tung osv.
Teksten er komponert med symboler, når det blir gjentatt tittelen på diktet ”henta” som vi forstår er meningen med diktet og ”barn” som diktet handler om.
De sentrale elementene i teksten er personen ”Sunniva”, bildemønsteret og begrepet det uttrykker i siste strofe ”da håper jeg det vil skje, nøyaktig slik.”

Meningen med teksten som helhet er at Sunniva skal bli hentet i barnehagen, hvor det uttrykkes hvor viktig det er for barn å bli tatt hånd om og få kjærlighet og omtenksomhet av sine foreldre. Den viser et barns syn på sine foreldres kjærlighet og hvor mye de ser opp til sine foreldre.
Budskapet kan forstås som at det er viktig for et barn å bli hentet i en barnehage når samfunnet har støtteordninger som barnehage, men viser også at det er viktig for et barn å fortsatt ha sine foreldre som omsorgspersoner og at barnehagen er et tilholdssted og at dette stedet ikke skal overta som oppdragere av barnet.
Teksten ble mottat godt av samfunnet og ble kåret til Årets dikt av P2 lytterne. Diktet er fra 2003 og derfor har det ikke blitt tolket i tidligere sammenheng. Avisen mottok samme dag flere e-poster om dette diktet. Etter hvert kom det rapporter om at diktet var kopiert opp og distribuert på ulike arbeidsplasser. I løpet av et par uker var "Hentet" i omløp, og nå i høst dukket det opp i Aftenposten-spalten. Snart vil det være å finne i antologier og skolebøker.